Tagged: henry james

venezia dag 1 – stille før stormen

som de veit var eg i venezia førre helg. noko som var både ein fin, våt og surrealistisk affære.
Untitled

det fyrste eg tenkte når eg fekk sett meg rundt var wow, det andre var eg trudde det var større og det tredje var heath leadger.
Untitled

kjersti var fin, men sliten. som alle saman. fire timar på italienske tog tar på. det er ikkje noko nsb der i gården.

UntitledUntitledUntitled

venezia er full av nydlege bygningar overalt langs kanalane.

Untitled

og gondolar

Untitled

og bruer.

Untitled

vi tok bussen, som i venezias vassbaserte gater betyr båtbuss.

UntitledUntitled

vi kom til slutt fram til hotellet, som låg i ei lita, løynd sidegate og hadde ein fin og kosleg vinbar i kjellaren.

Untitled

inngangen til hotellet

UntitledUntitled

sidan vi var så mange på rommet, fekk vi det største og beste, noko som betydde stor balkong og utsikt til kanalen. så då måtte ein jo ta bilder av finfine roomiar.

Untitled

balkongdøra.

Untitled

utsikten vår.

Untitled

tapeten var gammal og det hang bilder av venezia frå dens storheitstid på 1700-talet over senga.

Untitled

fine jorun.

Untitled

etter å ha kvilt litt på hotellet var det byvandring. vi såg frari kyrkja og markusplassen. men sidan det byrja å regne kraftig og det var kaldt ute, fekk det bli med det. kjersti, eg, sondre, jorun og tor-erik søkte ly på kafé florian på markusplassen. det er ein av dei eldste kaféane i heile verda, grunnlagt i 1720, og den var blant anna stamplass for ingen andre enn henry james når han var i venezia. det er det finaste kaféen eg har vore på i heile mitt liv.

UntitledUntitled

alle romma var annleis, det vi satt i hadde nydlege roser i taket og lyse veggar med speglar og maleri frå dei siste 300 åra.

UntitledUntitledUntitled

kaféen har ein heilt fantastisk romantisk atmosfære over seg, så eg måtte sjølvsagt snikfotografere litt på kjærastepar som sat der og drakk cappuccinos og rosete.

Untitled

kjersti

Untitled

tor erik

UntitledUntitledUntitled

sondre

Untitled

kelnerane var alle kledd i kvitt og vi fekk mat og drikke servert på gamle sølvbrett i heilt nydeleg servise.

Untitled

jorun åt jogurtpudding med syltetøy

Untitled

eg åt sjokoladefondant

Untitled

kjersti åt scones, dei har dei beste sconesa i heile verda der!

UntitledUntitled

vi drakk venezisk rosete og krydder te frå dei finaste teposane verda og var relativt nøgde med livet.

UntitledUntitled

på kvelden hadde vi fellesmiddag på ein restaurant nær frarikyrkja, etter det gjekk vi på vinbaren på hotellet og søkte ly for uværet. eg drakk whiskey on the rocks for å få varmen tilbake i kroppen. rundt midnatt tusla vi i seng, og dagen etterpå var ein av dei mest surrealistiske i heile mitt liv.

translation: 
here are som pictures from the first day in venice last weekend. we took the boatbus to our hotel, which lay in a hidden alley by the canal. we got the biggest room which had a view of the canal from a beautiful balcony and old paintings of venice above the beds. we went on a small wandering around the city, but it started raining so much that we took cover at the florian café on st marcus place. it is one of the oldest café’s, established in 1720. it also used to be henry james’ hangout when he were in venice. it is by far the most beautiful café i’ve ever seen in my whole life. every room looked different and the ceiling was covered in roses and the walls in paintings and mirrors from the last 300 years. the waiter’s were dressed in all white and our food and drink were served on silverplatters. i had a chocolate fondant and rose tea, kjersti had scones (they have the BEST scones in the world) and spice tea, jorun had the jogurtpudding with jam and hot chocolate. it was all so good. later we went out eating with our whole class at a restaurant in the frari district. and then we took cover from the bad weather in the wine bar in our hotel’s cellar. i drank whiskey on the rocks to stay warm, and the next day i woke to the most surreal day in my life.