dei siste fire vekene [søndags nesten måndagsinspo]

dei siste fire vekene forsvann frå meg, men det har for det meste vore bra. eg har vore på beitostølen og stått på slalom, eg har dansa på sawol på grønland med viktoria, lest fvonk av erlend loe, ete nugatti med skei ut av boksen, sett nesten alle sesongane av scrubs på netflix. vore fotograf for grønn ungdom, gått i kvinnetog og laga ein mini-film om det for oh chérie. eg har gått på forelesningar og seminar, og eg har skulka forelesningar og seminar. kvar tysdag og fredag har eg kollokvie. då drikker vi alt for mykje kaffi og kjederøyker medan vi prøver å samle opp motet til å vere saklege og fokusere på faget. alt i alt går det veldig fint. til tross for at mobilen min ligger på varmekablane på baderomsgolvet og tørkar, i håp om at den mirakuløst skal fungere når den er tørr [det kjem ikkje til å skje]. dei siste fire vekene har eg også vore meir motivert og inspirert enn på lenge, så her kjem ei lita liste over mine favorittsaker akkurat no:

vivienne westwood.

bc0d4ee496f7142e43bd8ff38108afe1

denne musikkvideoen

denne spelelista som eg høyrer på konstant. where have you gone joe dimaggio?

Skjermbilde 2014-03-16 kl. 17.14.05

T.S. Eliot sitt dikt the love song of j. alfred prufrock

Skjermbilde 2014-03-16 kl. 22.11.29 Skjermbilde 2014-03-16 kl. 22.11.47 Skjermbilde 2014-03-16 kl. 22.11.59 Skjermbilde 2014-03-16 kl. 22.12.13 Skjermbilde 2014-03-16 kl. 22.12.24

 

håkan hellström filmen känn ingen sorg

Skjermbilde 2014-03-16 kl. 17.34.37Skjermbilde 2014-03-16 kl. 17.40.44Skjermbilde 2014-03-16 kl. 17.42.46Skjermbilde 2014-03-16 kl. 20.50.02Skjermbilde 2014-03-16 kl. 20.55.26Skjermbilde 2014-03-16 kl. 21.08.38Skjermbilde 2014-03-16 kl. 21.08.41 1Skjermbilde 2014-03-16 kl. 21.28.31

 

4 comments

  1. susanne

    åååh! elskar elskar elskar desse inpsirasjonspostane dine. (vil eigentleg skrive at eg elskar heile denne bloggen, men det blir for mykje rævsleiking.)
    diktet var superfint, og no må eg definitivt sjå “känn ingen sorg.” som eg har planlagt å gjere lenge, men aldri fått gjort.