roma reunion og post-eksamens øl

UntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitled

siste veka i november fann vi oss plutseleg saman att. heile romagjengen. ikkje tilbake i roma, men i oslo, ikkje lette sommarkle og ballerinasko, men i tjukke jakker og vintersko. vi hadde eksamen, nokre av oss hadde to, andre berre ein. og etterpå samla vi oss, drakk øl, åt pizza, lo og lata som om vi var på abbey’s nedan for piazza navona, og ikkje på peppes i karl johan. og det var fint, og litt trist. for plutseleg gjekk det opp for meg at eg faktisk ikkje veit kor lenge det er til eg igjen traskar nedover vittorio emanuelle II eller via pellegrino. kan hende fleire år. kan hende aldri.

translation: 
in the last week of november everyone from rome were suddenly smashed together again. this time for final exams in oslo. and all though it wasn’t abbey’s or nastro azzuro, but peppes pizza and hansa, it was sort of like we were back in rome as long as we stayed inside in the warmth and didn’t go outside in the searing cold. and it was nice and it was sad, because i suddenly realized that i don’t know when i am going to be in rome next. i don’t know when i am going to be strolling in my ballerinashoes down vittorio emanuelle II or via pellegrino again. maybe not for many years. maybe not ever again. 

Comments are closed.