venezia dag 3 – florian, scones, te og f. scott fitzgerald

Untitled

søndagen, siste dagen, var det endå like oversvømt som laurdagen hadde vore.

Untitled

så difor søkte vi tilflukt på florian for litt fin søndags brunsj, varme og estetisk overdose.

Untitled

eg drakk  rosa venetiana, kjersti drakk venezia 1720 som er ein te dei har servert på florian heilt sidan den opna i 1720. den er sinnsjukt god.

UntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitledUntitled Untitled

denne gongen fekk vi sitte i eit heilt anna rom enn sist, og eg vart like overvelda som fyrste gongen eg var på florian.

Untitled

kelnerane gjekk i kvitt.

Untitled

vi åt dei beste sconesa i heile vide verda. eg berre seier det, dei BESTE sconsa i verda.

UntitledUntitled

te! der sat vi resten av turen.

Untitled

etter florian traska vi litt i gatene før vi fann ein ny kafé med litt rimelegare prisar og litt mindre folk.

UntitledUntitled

eg las the great gatsby.

Untitled

kjersti var fin og blid og snakka i telefon.

Untitled

det var varmt inne og kaldt ute og vindauga ut mot gata dogga av forskjellen.

translation:
venize day three. it was still flooded, so we took shelter at the florian café, then we walked around and spent our last hours at a random café which was warm and not as crowded or expensive as the florian. i read the great gatsby, kjersti talked on the phone and outside was so much colder than the inside, so the windows were covered in dew.

Comments are closed.