om hausten, nyplukka moreller, forelska kjærastepar, badekar og platonlønner

UntitledUntitledJ. Sullins and Valencia

ein. å lese bloggar, twitterkommentarar og facebookstatusar heimafrå om at no er hausten her. om at no tar ein på seg ullkåpa og kjøper haustsko/vintersko. leitar fram skjerf og frys på fingrane når ein står ute for å ta ein sigg. og det er så utruleg merkeleg å lese. for her er det ikkje haust. det verkar som om hausten kanskje aldri kjem hit. her er det over tjue grader kvar dag, kanskje regnar det ein dag, men ikkje mykje. og vi snakkar om at vi må ta toget til stranda ein dag og gruar oss over å måtte vise oss i bikini no som vi har fått pastamagar og alt. og det er heilt vidunderleg og det er sinnsjukt merkeleg. for på mange måtar saknar eg hausten. saknar den der særeigne haustkjenslen ein får i slutten av september, når løvet samlar seg opp på gatene og alt er ein fargeeksplosjon av raudt og gult og brunt og grønt. og ein kjøper peonar  og solsikker på blomsterbutikken for å gje liv i stova og såleis endå halde fast på den vesle delen av sommar ein har igjen. slik er det ikkje her. eg ser anntydningar til gule blad i platonlønnene langs elva når eg går til skulen om morgonen, men på grønsaksmarknaden på campo de fiori sel dei endå nyplukka moreller og ferske jordbær. og ullstrømpebuksa eg tok med meg er endå ikkje tatt i bruk, eller på nokon måte vore naudsynt. og jakka eg tok med meg brukte eg den eine kvelden det regna. og eg går endå berrføtt både inne og i ballerinaskoa mine og det er heilt vidunderleg og utruleg merkeleg. spesielt sidan vi går i miniskjørt og singlettar i gatene når dei sel ullkåper og skinnboots i butikkane.

to. på kvelden sit eg og kjersti på balkongen. den er smal, så vi sit i sidelengs lotusstilling, eller med føta dinglande gjennom stålbarrane og ser ut på trafikken. ser ut på elva, ser gatelysa bade seg i den. høyrer latter og fnising, før eit forelska, småbrisent kjærastepar går forbi, ein arm rundt den andre, og stoppar rett ved eine lønnetreet for å småkysse litt før dei fortsetter vidare ned vegen mot kvarenn dei er på veg. og vi røyker, eg marlboro rosso, ho camel, og vi snakkar om livet og framtida og noreg og oslo, og lurer på kvifor det er så sinnsjukt vanskeleg å bli kjent med italienarar.

tre. å sette føta ned i badekaret. vatnet er så varmt at ein nesten brenn seg. å sakte, men sikkert, senke resten av kroppen ned heilt til den er omringa av det varme vatnet. å kjenne varmen løyse opp alle knutar i skuldrane. å høyre lars winnerbäck synge om at han ikkje får ordning på livet sitt medan ein skriv i moleskine boka si at kven får vel eigentleg ordentleg ordning på livet sitt. er det ikkje det som er heile poenget, å leve litt i eit organisert kaos. leve litt spontant? å ikkje alltid vite. og så berre ligge der å høyre lars synge og bilane suse forbi i jamn strømning og tenke at roma må vere den finaste staden på jord.

foto: lenka til kjelde

translation:
one. i keep reading all these blogposts and twittercomments and facebook statuses from back home about autumn. that it is that time of year again when you need to put on your wool-coat and buy some new wintershoes and it all seems so strange to me. because it’s not fall in rome now. at least not as i am used to fall as a season. i see hints of yellow in the trees, but the temperature is never below 20 degrees celcius, and it hardly ever rains. and they keep selling fresh cherries and strawberries and the fair on campo de fiori and i walk barefoot in my ballerina shoes and wear miniskirts and singlets in the streets, and they keep selling coats and boots in the stores and it is all so wonderfully strange. 

two. at night kjersti and i sit on our balcony. it is very narrow so we either sit in a crooked sort of lotusposition or with our feet dangling through the ironbars. and we sit there watching the traffic’s consistent flow, watching the streetlights’ reflection glimmer melancoly and beautifully in the river. watching drunk couples walk down the street laughing and giggeling, with one arm around the other person, stopping by a random tree to kiss a little while. and then we have a cigarette and talk about life and the future and wonder why italian people are so hard to get to know. 

three. taking steaming hot bath and feel the warmth of the water surrounding you, loosening up all the tension and the muscles in your body. listening to music and writing in your moleskine and thinking that rome must be the most beautiful place on earth. 

photo’s linked to source.

2 comments

  1. Caroline Westby Krager

    Så, så fint<3
    Vil også sette føttene ned i et varmt badekar, men har bare en stusselig dusj i kollektivet jeg bor i. Slumrer en time ekstra under dyna i stedet om morgenen (dessverre)