break my body, hold my bones

eg vaknar av lyset. sengekleda mine er kvite og lyseblå, krøllete, nyvaska. eg gnir meg i auga og blir svart på hendene, eg har ikkje hugsa å fjerna sminken før eg la meg. i nokre minutt blir eg liggande ubevegeleg. stirrar i taket og prøver å tenke. tenke tilbake. eg karrar meg opp og ser på meg sjølv i spegelen. eg er eit lerret av tusen fargar. raudt hår, utsmurt sminke, frekner, blåkular. det gjer vondt å bevege seg. vondt å sette eine foten foran den andre. det er trim å danse i fleire timar på høghelte sko. men det var jo så verdt det der og då. til tross for alle knall og fall. vi lo jo, vi lo mykje. og det er jo litt fint også då, med stjerneskodde på armen og verdskart på beina.

translation: 
about waking up after a party and finding your body completely covered in bruises because you danced and fell and laughed all night.  

5 comments

  1. oda kendall

    blåmerker er fint. hadde ett en gang som dekket hele korsryggen, det lignet på en by med masse høyblokker og lys

  2. Anja

    oj det var ikke få heller, uff. men så lenge det var verdt det så sitter du jo igjen med gode minner etter at blåmerkene forsvinner også og da er det jo verdt det syns jeg!

  3. Synne

    Haha, jeg var på hyttetur i helga, og resultatet var det samme. Blåmerker og skrammer og smerter over hele kroppen – SÅ verdt det!