no rest for the wicked // sommar & frilans & festival

kk_200714_0034kk_180714_0167kk_180714_0267kk_180714_0243kk_180714_0006kk_180714_0007nellikenkk_180714_0020kk_180714_0028kk_180714_0054kk_180714_0059

mellom å jobbe omlag seks dagar i veka, drive på med tre fire frilansprosjekt og prøve å få inn så mykje tid saman med venner og familie som mogleg før sommaren tek slutt, var eg på malakoff festivalen på eid førre helg. for fyrste gong som presse med pressepass. det var ei helg fylt med gode venner, familie, god musikk og upåklageleg stemning. de kan lese meir om sjølve festivalen i artikkelen min for oh chérie her.

ellers lever eg, eg er berre veldig oppteken, som de kanskje forstår. det er eigentleg ganske fint. fint med prosjekt og pressepass og slikt. fint med fast jobb for sommaren. fint å føle eg får til noko. fint å vere med folk eg ellers brukar energi på å sakne. kanskje roar ting seg litt med semesterstart, men eg håpar eigentleg ikkje det. eg er rastlaus om dagen, har ikkje tid til å kvile eller roe ned. vil ikkje kvile eller roe ned. vil berre jobbe meir, bli ferdig med meir og starte på nye ting.

sommar

det er ordentleg sommar og eg har fridag. brukar fridagen med farmor og søskenbarn og tanter og onklar. på båttur og grilling og bading og sløving i skuggen. i morgon er det jobb att. eg jobbar omtrentleg 100% og brukar fritida på eit frilans foto-oppdrag og familie. neste helg blir det malakoff. då har eg pressepass og skal sjå att mange folk eg ikkje har sett på alt for lenge, høyre mykje god musikk, ta mange bilder og kose meg. og omtrentleg slik ser sommaren 2014 ut.

sycamores and owls and ultraviolence

Skjermbilde 2014-06-24 kl. 13.32.54

1. er tidvis i oslo og tidvis heime. har hatt sommarferie sidan 4. juni, flytta frå det blå huset til ein liten sentrumsnær krok og til og med endeleg funne søppelrommet og postrommet. har slutta i jobben på bensinstasjonen og leitar etter ny. leser helle helle sin “dette burde skrives i nåtid” og høyrer på lana del rey sitt nye album. jobbar med pitch og moodboard til eit nytt fotoprosjekt som skjer denne sommaren. det lynchiesque og dunkelt og spennande. les artiklar om tårekunst og drikker øl og kaffi på buler rundt om kring i oslo med folk eg ikkje har sett på alt for lenge. brune buler er bedre enn hipsterfiserte utestader.

2. har meldt meg opp til fag til hausten. 40 studiepoeng fordi eine eksamenen gjekk ikkje denne våren. sånt skjer. skriv ned pensumbøker. frå august av blir det tysk estetikk, barokk og modernisme og avant garde og surrealisme. det blir proust og kafka og joyce og woolf og dylan thomas. blir bra. gler meg til studiestart og gruar meg til eg er ferdig med bacheloren, sjølv om det er to år til. blindern er bra. gjengen er bra og kaffi bak niels er alltid bra.

3. snart er det malakoff att. og bedre enn det blir det jo ikkje.

Foto: Rose-Lynn Fisher

oh pretty baby!

kk_010314_0018kk_010314_0034kk_010314_0026kk_010314_0019kk_010314_0020kk_010314_0041kk_010314_0045kk_020314_0002

i februar hadde johanne fødselsdag og vart [endeleg] tjue år, & det måtte vi sjølvsagt feire med kake, vin, øl, ballongar og andy williams. vi dansa, lo, hoppa i senga, sprang gjennom frogner og knuste ølflasker fordi det er artig og i seg sjølv nesten litt poetisk og fordi vi ville, noko som eigentleg var god nok grunn for oss. vi sang på bussen [undskuld] & det var veldig, veldig, veldig fint.

[eg har vore veldig veldig veldig treig med å redigere desse bilda og filmen, men eg har vore veldig veldig veldig busy dei siste månadane også].

translation:
johanne turned 20 years old, which we celebrated with cake, wine, beer, balloons and andy williams on saturday. we danced, laughed, jumped on the bed, ran through oslo, broke beer bottles on the pavement because it’s fun, annoyed people by singing on the bus etc. it was so much fun. 

& the owls are not what they seem

Skjermbilde 2014-04-20 kl. 16.52.31Skjermbilde 2014-04-20 kl. 16.53.34Skjermbilde 2014-04-20 kl. 16.53.06

eg reiste heim i nokre dagar, frå solfylte oslo til nordfjord der det var ekstremnedbør og storm alle dagane eg var heime. det var søndagsmiddag med bestemor og bestefar & pubquiz på jibben. vi kom på fjerde plass. så reiste eg tilbake til oslo for å jobbe og å finne ut at alle eg kjenner har rømt hovudstaden for å vere på hytta eller i bergen eller heime, og eg har jobba, sett på twin peaks og lagt på terrassen med solbrillene eg kjøpte for ein hundrelapp på monki i mars berre fordi eg tenkte slike solbriller ville bianca jagger gått med. mine to største stilikon, om eg skulle sei eg har nokon, må vere bianca jagger og patti smith. og om eg skulle sei eg prøva meg på nokon som helst type stil, så er det dei to møtt på midten.

ellers les eg how the soldier repairs the gramophone av saša stanišić, som eg kjøpte i praha for nesten fire år sidan, men som eg endå ikkje har lese. eg hører på honningbarna og skambankt og seigmen og kjenner freknene ta feste i andletet mitt og på skuldrane. går i skinnshortsen eg kjøpte på malakoff for nokre år sidan og ser at eg må ha gått ned noko i vekt, for den er lausare enn den nokon sinne har vore. det er slike ting som skjer med tida antar eg.

alt er stille og alt er lyst og våren lar ikkje vente på seg lenger, for den er her. eg har endå ikkje lese ut forrige vekes morgenbladet og ventar berre på at påska skal bli over så eg kan vere sosial att. ikkje at det er noko feil med å ha tid åleine; å drikke italiensk raudvin med malerietikett medan ein ser twin peaks om kvelden. det er vel aldri feil å la seg svøpe vekk i david lynchs bisarre estetikk? aldri feil å vere litt skremt for å sovne fordi bob er skummel & the owls are not what they seem. eg lurer på korleis det er å vere david lynch. korleis hjernen hans fungerar. korleis han tenker når han lagar filmar som mulholland drive eller seriar som twin peaks. eg lurer på kor mange gongar eg klarar å skrive orda twin peaks i denne teksten.

dagane før påske brukte eg saman med hanne, som har flytta heim frå LA, og alice, som var på besøk. det var kaffi og øl og slæddis og slikt som blir når ein nesten aldri møtes lenger. det er rart å tenke på at vi nærmar oss slutten av april. at det snart er eksamen att, at eg har siste innleveringsfrist i britisk litteratur om berre to veker. at det snart er sommar og malakoff og roskilde og eit fotoprosjekt eg nyleg fekk tilbodet om å vere med i. av og til blir eg redd for at tida skal gå så fort at alt skal ha skjedd allereie. at eg liksom har gått glipp av det. at det er august i morgon og eg berre tenker tilbake på våren og sommaren som noko tilbakelagt. redd for at vinteren skal komme å ta meg.

the paris review

1801254_10152212835630742_1822528087_o

ein. eg står opp tidleg. typ sju eller åtte, seinast ni. det er ikkje så vanskeleg om eg har to alarmar på med omtrentleg eit kvarters mellomrom, så eg kan sove litt til om eg vil. dessutan har eg byrja å sove med gardinene oppe, så når alarmen ringer er det lyst i rommet og det er vanskeleg å la seg svøpe tilbake til der eg var før. nokon dagar går eg på trening, men det blir litt sporadisk, litt alt ettersom kva som skjer akkurat den veka. men eg prøvar og blir overraska over meg sjølv for alle slike små, kvardagslege seirar. som å bruke tjue minuttar av morgonen min på å pusse skoa så dei blir ordentleg svarte og blanke og fine att. å hugse å dra trumfkortet før eg betalar. å faktisk ete frukost – ordentleg frukost – kokte egg på rista brødskive med kaffi og eit glas mjølk til. å gidde å bruke tanntråd etter at eg har pusse tenna. men kanskje mest av alt; å reie opp senga om morgonen når eg står opp. eg sender snap til mamma og spør om eg får vaksenpoeng for struktur og ståpå vilje. får skeptisk mja… tilbake og er nøgd. forresten kan eg avsløre at dagen har ein tendens til å bli finare, dersom ein står opp tidleg. [eller kanskje det, som det meste av det meste, er ein ynde forbeholdt våren. alt er tross alt litt bedre og litt vakrare og litt enklare om våren. til og med dei vanskelege tinga]. eg likar å vakne til lyset.

to. eg les the paris review. det er blitt ein slags tradisjon. ein luksus eg tillater meg om morgonen medan eg samlar opp vaksenpoeng og forberedar meg til å ta tbanen til blindern for å vere produktiv. det er så behagleg. til og med i nettformat, og eg les om djuna barnes og forfattarar som enten er døde eller lever. dikt og noveller, klikkar meg inn på dronning victoria si dagbok, som no ligg ute på internett og drøymer om å ein gong skrive for dei sjølv. dessutan er det lov å byrje dagen med kaffi og knekkebrød og the paris review. for det er jo eit litterært tidsskrift. og eg studerar jo litteratur, så vel som kunst, og eg klarar ikkje å la ver. på lista over ting eg ønsker meg til fødselsdagen min om ikkje lenge står det lp-spelar, morgenbladet abonnement, the paris review [gjerne abonnement] og solsikker. på tbanen prøver eg å lese bøker. leste heile det handlar om dig av sandra beijer på tbana. fram og tilbake. [den er forresten veldig god og veldig fin]. i forelesningane drikker eg lunka kaffi og skriver. litt notatar, men for det meste løynde, skjønnlitterære tekstar ingen får lese. kvar dag er eg innom lesesalen og prøver å vere produktiv, men blir avbrutt av telefonar eller meldingar som skjuler innbydelsar til kaffi og kjederøyking. samla og åleine har det blitt ein overvekt av timar brukt i ivar aasens hage med sola i andletet, korrupterte lunger og diskusjonar som varierar med alt frå obskure regissørar på 60- og 70-talet til naturvern. eg visste at denne bacheloren ville gjere meg [meir] pretensiøs. eg er ei av dei no, ei av dei pretensiøse humaniora jentene. før bacheloren er over finn de meg vel i fransk beret og raude lakksko. eg ringer mamma på kveldane og ho fortel om livet heime, om studiane sine og om korleis det går med veslebror. eg har frysaren full av laksefiletar etter at det var salg på joker og eg brukar kveldane på å utsette å skrive formalanalysen om giottos fresco maleri i arena kapellet samanlikna med takmaleria i ål stavkyrkje.

bilde: Ernst Ludwig Kirchner, “Lovers in the Library.”

søndag, mars, flora & sjokolade

kk_300314_0002kk_300314_0001kk_300314_0012kk_300314_0014kk_300314_0015kk_300314_0027kk_300314_0029kk_300314_0061kk_300314_0034kk_300314_0038kk_300314_0036kk_300314_0054kk_300314_0040kk_300314_0063kk_300314_0068kk_300314_0069kk_300314_0070

på laurdag sendte eg melding til ane og spurte om vi ikkje kunne finne på noko fint på søndag. eg elskar jo søndagar, og saknar å ha fine, rolege søndagar med nokon. vi fekk med oss maren og møttes til kaffi på eds før vi tusla vidare til botanisk hage. vi åt årets fyrste uteis, gjekk gjennom fjellhagen, var innom viktoriahagen og rota oss inn på ei utstilling om sjokolade der det sto veldig mykje om luis XVs elskerinners og luis XIVs forhald til sjokolade. etter det tusla vi frå botanisk hage tilbake til løkka, der vi kjøpte jordbær til 13 kroner korga på sultan, sa hejdå til kvarandre og reiste kvar vår veg til kvar våre kvalifiseringsoppgåver. fin søndag.

onsdagar i oslo

1260853_10151946405091423_1881305031_nuglebo. det er øl og quiz med stor z. vi svarar feil oftare enn vi svarar rett og når vi svarar rett er det mest fordi matta er med og han kan alt. vi gjettar på gatenamn og fotballag, blankar på titlane og artistane til låter vi kan så godt, men likevel ikkje kjem på kva heiter. mistar konsentrasjonen og gløymer å følge med. går i baren og kjøper meir øl. tar røykepauser. snakkar om livet og alt som er inkludert i det vesle ordet som rommar så mykje. går inn att og svarar feil på fleire spørsmål, drikker meir øl, havnar ein stad i midten på plasseringa. nokre gongar så høgt oppe som på tredje plass. av og til heilt sist. feirar seier, tap og middelmådighet med meir øl og meir latter og meir prat. vi er meisterar i å prate. gjerne høgt og bombastisk, helst med så mykje innlevelse at trynet vrir seg i engasjement.

det stenger og vi ramlar vidare. tar trikken til bislett, går på fluga eller underwater eller laundramat. meir latter, meir øl, meir sigg og meir prat. pratar om olav duun og hadia tajik. om beyoncé og mick jagger, putin og obama og generelt alt som måtte komme opp av digresjonar. ramlar vidare og spring gjennom gatene. knuser ølglas i asfalten berre fordi vi kan. det er ein slags katharsis. går gatelangs og seier hadet til folk som hoppar av på vegen. kjøper falafel på det fyrste og beste gatekjøkkenet vi finner. kjederøyker oss håse og ropar ut at ting er pønk. at det er kickass. at det er maddafakkings sånn det skal vere. finner ein stad som endå er open. det er ikkje viktig kva eller kvar så lenge dei spelar musikken vi ber om og så lenge vi får danse. dansar til stengetid og vaknar opp til trøtte torsdagar med fulle tbanevogner, treige forelesningar og fylleangst-kaffiar på kafé niels. eg får liksom ikkje til å klage.

foto: mariel hansen

dei siste fire vekene [søndags nesten måndagsinspo]

dei siste fire vekene forsvann frå meg, men det har for det meste vore bra. eg har vore på beitostølen og stått på slalom, eg har dansa på sawol på grønland med viktoria, lest fvonk av erlend loe, ete nugatti med skei ut av boksen, sett nesten alle sesongane av scrubs på netflix. vore fotograf for grønn ungdom, gått i kvinnetog og laga ein mini-film om det for oh chérie. eg har gått på forelesningar og seminar, og eg har skulka forelesningar og seminar. kvar tysdag og fredag har eg kollokvie. då drikker vi alt for mykje kaffi og kjederøyker medan vi prøver å samle opp motet til å vere saklege og fokusere på faget. alt i alt går det veldig fint. til tross for at mobilen min ligger på varmekablane på baderomsgolvet og tørkar, i håp om at den mirakuløst skal fungere når den er tørr [det kjem ikkje til å skje]. dei siste fire vekene har eg også vore meir motivert og inspirert enn på lenge, så her kjem ei lita liste over mine favorittsaker akkurat no:

vivienne westwood.

bc0d4ee496f7142e43bd8ff38108afe1

denne musikkvideoen

denne spelelista som eg høyrer på konstant. where have you gone joe dimaggio?

Skjermbilde 2014-03-16 kl. 17.14.05

T.S. Eliot sitt dikt the love song of j. alfred prufrock

Skjermbilde 2014-03-16 kl. 22.11.29 Skjermbilde 2014-03-16 kl. 22.11.47 Skjermbilde 2014-03-16 kl. 22.11.59 Skjermbilde 2014-03-16 kl. 22.12.13 Skjermbilde 2014-03-16 kl. 22.12.24

 

håkan hellström filmen känn ingen sorg

Skjermbilde 2014-03-16 kl. 17.34.37Skjermbilde 2014-03-16 kl. 17.40.44Skjermbilde 2014-03-16 kl. 17.42.46Skjermbilde 2014-03-16 kl. 20.50.02Skjermbilde 2014-03-16 kl. 20.55.26Skjermbilde 2014-03-16 kl. 21.08.38Skjermbilde 2014-03-16 kl. 21.08.41 1Skjermbilde 2014-03-16 kl. 21.28.31

 

du söker bråk, jag kräver dans

5455418522_ccb34ca48b_z

eg høyrer på linnea henriksson sitt nye album. drikker kaffi med viktoria og sara. kniser. ler. smiler og siggar kanskje litt for mykje. det er sol og det er berre litt snø her og der. vi setter oss på ein benk i sola og lar den varme oss opp innanfrå og ut. om det blir kaldt igjen no, så går eg i hi og kjem ikkje ut før ein gong i mai, seier eg til viktoria og ho er einig. vi går vidare. viktoria på harriet holters hus for seminar og eg på sophus bugge biblioteket for å lese. lese britisk litteratur. arcadia av stoppard og the dead av james joyce. må byrje på fyrste utkastet mitt snart. må velge oppgåve snart. skiftar til kunsthistorie. høyrer på podcastane frå forelesningane eg ikkje har hatt mulighet til å gå på. stressar. så jævla mykje å halde styr på. har vore så alt for dårleg student den siste tida. men det er måndag og sol og planane for veka byrjar å slå seg fast. jobb, øl, kaffi, seminar, forelesning,  kino osv. fuglane kvitrar og trestammane opp til humanistisk fakultet er dramatiske og mosegrønne. måndag og kaffi og vår. eg går eigentleg berre å ventar på mars.

translation:
it’s monday and the sun is out and i’m drinking coffee with friends, trying to catch up on my lectures, waiting for march to replace february. 

foto: hanna kristina metz